Uteliggere

Tekst og foto: John Brattaland

Forord: 
Vi er blitt noen år eldre, og i denne historien er det Øystein Staurland som er med. De andre personene får være anonyme, og faktisk er mange av de burte no. 

Hytta på bilde, Kittelstøl som vi hentet madrassene ut av, var ille faren av storm den gang, men et par gutter fra bygda fikset den senere opp, men så ble den glemt. Bildet som jeg tok i 2014 viser nåværende tilstand.

Det var på fjelltoppen til venstre i enden av vannet vi tok oss litt mat før vi ruslet langs vannet til Kittelstøl, som du ser nede til høyre (sjå bilde nederst i artikkelen).
Levardsheller, hvor hyttene ligger som gjengene var i, ligger videre ut i dalen fra elvosen.

Uteliggere 
Bygda mi, Ølmedalen, ligger innerst i Ryfylke, og grenser til Hordaland i nord. Der vokste jeg opp på et lite småbruk som ligger opp fra, og innerst i dalen. 

I barndommen min var det lite tilrettelagte aktiviteter for barn i bygden, det var det som foregikk i skolesammenheng, og det var ikke mye.
Som ungdom var det ungdomslaget som arrangerte dans på ungdomshuset en gang i blant.
Dette var jo straks etter krigen, og Imsland var jo en liten bygd, så det gikk nok litt på tomgang der som mange andre småplasser, før det ble mer fart på det.
Så mye fritid hadde vi heller ikke, de fleste var fra gard, og da vet alle at en er rimelig fast både sent og tidlig, søndag som måndag.

Men en og annen helg kunne det klaffe at flere hadde fri og da ble det ofte til at vi gikk til fjells og lå i hyttene våre.
Hyttene var ikke hytter av den kaliber som en finner rundt om i dag, de var små, med ett rom som fungerte som stue, kjøkken og som regel med to køyer, i tillegg til en svål for oppbevaring av ved og diverse. Vår ble kalt Krokstøl, den har jeg holdt ved like. Barna var med da de var små, senere ble barnebarna med i mange år. Bruker den fortsatt noen dager hver sommar. Den nærmer seg nå en alder av 100 år.

En lørdags kveld, en sommer, jeg var vel i 14 – 15 års alderen, hadde jeg avtale med en noe eldre kamerat som hette Øystein at vi skulle ut på livet. Men på vei ned til han møtte jeg 4 -5 jenter fra bygda som skulle til fjells. Det ble rapportert til Øystein, og planen ble umiddelbart endret, jenter hadde jo etter hvert begynt å bli noen interessante individer, så vi skulle selvfølgelig også til fjells.

Problemet var bare at hytta til hans familie, og vår, var opptatt. Men far og to kompiser hadde vært i vår i et par dager, så vi håpet at de skulle hjem.
Men på vei opp igjen fra Øystein ser vi dessverre en hel gjeng med gutter/ menner som og er på vei til fjells, det likte vi mindre, men til fjells skulle vi.

Mor må i sving med å lage til niste, synes visst vi er noen store tullebukker, hun forstod nok hva som trakk oss til fjells denne helgen.

Så viser det seg, at da vi kommer opp til hytta vår, blir heller ikke den ledig, far og kompisene skulle først ned neste dag.
Ingen ting å gjøre ved det, det var sommer, det var varmt og det var jenter i fjellet. Hyttene der jentene og resten av gjengen skulle være i ligger noe lenger inne. På vei innover finner vi ut at jentene kan vi ikke kontakte før det mørkner, to eldre brødre til to av jentene skulle ligge i hytta bare 20 meter fra der jentene holdt til, de ville vi ikke ha noe innblanding av.

Disse hyttene ligger nede i en dal med rimelig høye fjell rundt, det høyeste, Kaldanuten, er ca 900 meter. På den andre siden av dalen er det et platå som heter Hårjå, der finner vi et lege i en gressgrop som vi legger oss i for å vente på mørket.

I skumringen trekker vi nedover, det er bratt og ulendt, men vi er fjellvante gutter så det går fint.

Vi lister oss fram til jentehytta, og pikker på vinduet, de er fortsatt oppe, men på grunn av at det er fullt liv i hytta nedenfor, turte de ikke slippe oss inn. Vi stod utenfor vinduet deres og pratet med de en lang stund, de syntes det var fælt at vi ikke hadde noe sted å overnatte, men vi hadde funnet en nødløsning.   

En gammel hytte som ligger inne i enden av et vann, enda lenger inne i fjellet, er ødelagt av vind og vær, men allikevel et krypinn, den tar vi sikte på. Sier ha det til jenteflokken, og rusler i vei.

Men så var det at vi oppdager at alle mannfolka har samlet seg i den ene hytta for å feste og spille kort, den andre hytten som ligger litt lenger inne var tom og ulåst. Vi legger oss her til de kommer sa Øystein, som sagt så gjort. Vi legger oss sammen i den ene køya med kledene på, jeg var trøtt, og er nok inne i søvnen da Øystein dunker i meg, nå kommer de som hører til i hytta.

Vi kunne høre at det var høy stemning, det hadde sikkert vært noe konsum av himkok. I det den første kommer inn beveger vi oss og lager litt snorkelyder, han farer ut igjen og roper, det er folk i hytta! Det blir en noe opphisset diskusjon utenfor, vi hører en snakker om å stikke oss i bena med kniv, det synes vi ikke noe særlig om, før det kom så langt måtte vi nok gi oss til kjenne.

Så hører vi at en av stikker avgårde for å hente de i den andre hytta, Øystein og meg koser oss i en haug. Men så kommer en inn og dunker oss med en bjørkestamme, da gir vi oss til kjenne.

Men de syntes nok ikke noe særlig om disse overnattingsgjestene, så vi ruslet ut og går imot de som kommer for å hjelpe. Jentene hadde våknet av han som kom ropende om hjelp, de får seg en god latter da de ser hvem som er årsaken til spetakkelet.

Etter en prat med jentene, rusler vi tilbake til hytta, men da er sekkene våre kastet ut, og døra er stengt, så da rusler vi videre innover. Det har begynt å lysne, sultne har vi blitt, oppe på en fjellknatt, hvor vi har fin utsikt innover vannet vi skal gå langs, og ut over fjell og daler, setter vi oss og tar oss litt mat. Før vi er inne ved hytta er solen kommet opp og varmer godt. Hytta er nesten brukket i to, vi finner ut at i stedet for å legge oss i de skakke ødelagte sengene, tar vi de mus spiste madrassene og legger oss i sola. Vi er gjennomtrøtte etter en lang og hektisk kveld og natt, sovner momentant, og våkner ikke før langt på dag.

Senere fikk vi vite at noen i gjengen hadde vært på tur inn for å fiske i vannet, de hadde vært oppom og tatt bilde av oss som lå og sov, men de tok hensyn og vekket oss ikke, han som tok bildet viste oss det senere.